Ja, nå er det leeeeenge siden jeg har oppdatert. Nå er det snart Jul, og snart nytt år med mange gode forsetter. Et av mine forsetter må vel bli å oppdatere denne siden oftere, men den har dere vel hørt før. Uansett, jeg SKAL bli flinkere nå¨.
Her er et bilde av vår nye leilighet. Mulig det er noen som ikke vet det, men vi har flytt til Lørenskog og trives vel på en måte her. Det er ikke som Gol, men det er heldigvis i utkanten av den største bebyggelsen så vi har skogen ikke langt unna. Rådyr springer faktisk rundt her også!
Vel, flere bilder kommer, så heng med!

Og til slutt... GOD JUL og GODT NYTT ÅR til alle!!!!!!!!!

Hard jobbing, men givende! Når jeg ser hva som kom på plass i løpet av kort tid var det godt å reise hjem igjen og vite at vi har gjort en god jobb. Jeg er sikker på at disse to sykehusene vil hjelpe mange mennesker i Indonesia.

Følg med videre. Det kommer etterhvert mer om hvorfor tiden ikke har strukket til for meg de siste ukene... Ting skjer fort for tiden ;-)))))

Sykehusene har ekstremt høy kvalitet, og utstyrsmessig blir det ikke bedre på et sykehus i Norge.

Fra overvåknings teltet.

Jobben er gjort, og sykehusene er operative! Allerede en time etter at vi var ferdige med det første sykehuset var de i gang med en operasjon. Dette er sengepost teltet.

Enda et dårlig bilde tatt med mobiltelefonen. Som om ikke fugleinfluensa og jordskjelv var nok var også vulkanen Merapi et faremoment som mange snakket om. Etter jordskjelvet var aktiviteten 3 doblet, og den hadde mindre utbrudd hver dag. En av de siste dagene vi var der hadde den spydd ut lava som rant 2 kilometer nedover fjellsiden. Bildet er tatt fra mitt hotellrom tidlig en morgen som den var relativt rolig. Hotellet var ca 20 km fra vulkanen, og iflg innbyggerne, i en "sikker" sone. Vi fikk desverre aldri tid til å reise nærme vulkanen for å ta bilder og se hvor stor den virkelig er (nesten 3000 meter høy!)

Kanskje ikke like enkelt å se, men også utvendig var hele hotellet dekket med store sprekker fra første til 8. etasje. Tror neppe dette hotellet ville vært åpent for gjester om det hadde vært i Norge...

Dette er desverre et dårlig bilde tatt med mobiltelefonen, men det er fra lobbyen på hotellet vi bodde. Vi hadde problemer med å finne hotell da vi kom, for de fleste var stengt pga skadene etter jordskjelvet. At hotellet vi bodde på var åpent er utrolig! Vil helst ikke tenke på hvilke strukturelle skader som var der, men man kunne ikkeunngå å se det. Takplater var borte og terassen i 2. etg hadde flytt seg 10-15 cm. Følte meg rimelig trygg, men samtidig hadde jeg i tankene at det sikkert ikke skulle mye til for å rive hele greia. Om natten sto sekken ferdig pakket med klær og sko rett ved siden av sengen. Jeg kan love dere at om det hadde komme et etterskjelv i løpet av natten så hadde jeg vært en av de første ut! Hvis jeg hadde vært i stand til å løpe ut fra 6. etasje da....

En pust i bakken og litt mat må til. Jeg, Ronny og Bancha. Over 40 graders varme suger kreftene ut av deg når du arbeider, og veskebalansen er viktig. At jeg drakk tilsammen 10-12 liter veske i løpet av dagen er ingen overdrivelse, heller tvert i mot. Etter 3 minutter jobbing var man gjennomvåt av svette.

Da er vi i gang med å reise det andre sykehuset. Dette ble satt opp rett ved hovedveien mellom Yogjakarta og Klaten.

Da er de fleste teltene på plass. Kun innredning står igjen.Ikke lett å få med alle 9 teltene på samme bilde... Flere typer telt også. På denne siten var kun 4 telt oppblåsbare.

Da er det første teltet fyllt med trykkluft. Da gjenstår oppstramming, bardunering og selvfølgelig innredning. Vi leverer også aircondition, varmeanlegg, vannanlegg, strøm, lys og ellers alt som trengs for å drifte sykehusene enten de står i tropiske eller arktiske forhold. Det imponerer meg fortsatt!

I full gang med å fylle opp teltet.

Første teltet blåses opp. Dette skulle bli Akuttmottaket. Teltene blåses opp med trykkluft.

Her skulle det første sykehuset settes opp. Det var Kubanere som skulle drifte sykehuset, og de var allerede på plass og bare ventet på at sykehuset ble reist. De var der med leger, sykepleiere, kirurger, teknikkere og ellers alt de kunne trenge av mannskap. Stedet er en skole som naturligvis var blitt stengt etter jordskjelvet.

Jordskjelvet hadde ødelagt mange veier, og de reparerte dag og natt. Her er vi ikke langt unna stedet der vi skulle sette opp det første sykehuset.

Slike store hønsefarmer var det nesten overalt ute på landsbygda. Men disse sto fortsatt oppreist, og var i full drift. Når jeg så hvor mange slike farmer det var overalt forstår jeg hvorfor Fugleinfluensaen har fått et så kraftig tak på Indonesia! Men jeg spurte flere, blandt annet vår sjåfør, og de ikke var redde og engstelige for influensaen, men det var de ikke. De tenkte ikke mye på det. Selv var jeg heller ikke engstelig, for det bor tross alt over 200 millioner mennesker i Indonesia og kun noen få blir smittet og dør. Sjansen er derfor nokså minimal. Den dagen viruset muterer og smitter fra mennesker til mennesker derimot.......

I området vi var, syd vest for Klaten, var det meste jevnet med jorden. Mil etter mil med totale ødeleggelser. Helt utrolig at jorden kan riste så kraftig at alt faller sammen. Vi så stor forskjell fra landsbygda til byene også. I byene var tydeligvis de fleste bygg bedre armert og bygget med bedre betong, for de fleste byggene sto i alle fall fortsatt oppreist selv om det vat store skader.

Dette var en gang en liten skole. Her var noen nå i ferd med å lage et depot for utdeling av mat og vann.

Noen steder hadde de begynt å rydde opp, men det var ufattelige mengder vrakgods overalt.

På veien så vi hvor ille det egentlig var ute på landsbygda. 80-90% av husene hadde rast sammen. I motsetning til Tsunamien hvor det meste av byggningsmassen hadde blitt skylt innover land, hadde alt her rast rett ned og lå i store hauger på samme sted som husene en gang hadde stått.

Dere har ventet lenge på denne oppdateringen, men jeg kan bare unnskylde meg med at jeg har hatt utrolig mye å gjøre siste tiden. Det kommer mer og hva/hvorfor senere. Uansett, her kommer bildene fra Indonesia:

Nettopp ankommet Klaten på Java etter en lang reise, og en hel dag med kverulering med tollen i Jakarta. Her ble det meste av arbeidet koordinert, og i løpet av et par timer viste vi hvor vi skulle bygge sykehusene.

Pakket og klart for Yogyakarta og Klaten i Indonesia! Har begynt i ny jobb, og det ble en flying start. Normeca leverer, oppretter og drifter feltsykehus i katastrofeområder, og de var bl.a. ansvarlig for Site 2 i Phuket. Nå var det nylig et stort jordskjelv på Java i Indonesia, og jeg ble sendt ned for å sette opp to sykehus. Er nå på vei tilbake, og sitter i Bangkok og venter på flyet hjem. Har ikke fått oppdatert noe mens jeg var i Indonesia, for det var ikke dekning der. Men så fort jeg nå kommer hjem vil jeg oppdatere med mange bilder derfra.

Pakking av telt. Hvorfor? Følg med!

Pok Poi var glad for å se oss igjen, og vi var glad for å se henne igjen også. Nydelig katt med stor personlighet.
Mye har skjedd det siste drøye året, og mye vil fortsat skje i fremtiden... Følg med, det blir flere interessante oppdateringer her etterhvert. Noe vil komme i løpet av de nærmeste dagene...